Livet i Kenya

Lørdagen var skikkelig pakkedag! For dere som har sett den gigantiske giraffen vår er det kanskje ikke så vanskelig å tippe hva som er inni her:

I dag hadde Oddvar ansvar for åpning av årets siste fellesperiode.



Det var både leking, synging, fotografering og snakking om pinse. For oss mennesker er det ikke akkurat så lett å forstå alt med Den Hellige Ånd. Ved hjelp av at noen elever blåste såpebobler ble bildet som sier at DHÅ er en vind forklart. Vi kan ikke se den, men vi kan merke den....

Det var også en konkurranse mellom småtrinnet og mellomtrinnet. De skulle spise upoppet popcorn og popcorn, kokt pølse og frossen pølse, chips og rå potet.



Poenget var at når tingene har vært i kontakt med ild blir de forvandlet til noe bedre. Da ble bildet om at DHÅ er en ild forklart på en synlig måte.

Leon hadde det fint sammen med dame-lærerne:)



Etterpå gikk Leon og meg hjem. Vi var heldige for der var Bernhard og brettet klærne våre:) Leon syntes det var veldig gøy å se på.



Nå kan Leon rulle seg rundt, og han er virkelig klar for å utforske verden. Det er moro:)

I går var det staff-tur. Da var alle kenyanere og nordmenn som arbeider her på tomta ute og spiste. God mat og god stemning!!

Etterpå var Leon og Elin sammen med et par andre og spilte squash. Oddvar og Edvard hadde en knall ettermiddag på golf-banen.



Her en dag var Leon sammen med Margunn og Edvard. Det var andre gang vi hadde banevakt! Leon fikk øvd seg til han snart treffer besteforeldrene i Norge:) Og vi fikk en fin gåtur, med pizzahorn på menyen:)



Vi kan jo nevne at Leon nå har skjønt grøten skal svelges!!
Nam-nam:)



Nå kom vi akkurat hjem fra siste legesjekk her i Kenya. "A giant of a man", sa legen. Leon veier nå 9,7 kg og er 70,5 cm lang.



Nå har Oddvar internatvakt. Om litt treffer vi nok han og ungene hos Galteland, på torsdagsmøte.

Snakkes:)

Det skulle ikke vært lov å være så heldige...,men nå står faktisk leiligheten vår heilt klar hjemme i Norge!
Takket være god innsats fra familie og venner - TUSEN TAKK!!!!!

Det er en 73 kvadratmeter korsdelt firemannsbolig på Hellemyr i Kristiansand.

Fra verandaen vår ser vi rett på lekeplassen. Må jo bli topp for Leon og vennene hans...og for foreldrene:)



Her er boden og inngangen.



Tar med fra kjøkkenet og badet også.





Vi er vanvittig heldige som får flytte inne i en denne nye og fine leilighet når vi kommer hjem. Når vi i tillegg har venner og familie ikke langt i fra, så kunne det vel ikke blitt bedre!!

Igjen: TUSEN TAKK TIL ARBEIDSGJENGEN!!

Nå er vi faktisk snart ferdige med vår siste internathelg...litt rart. Det er en super gjeng å være sammen med!
Vi har blant annet jobbet med filmen som de holder på å lage. De parodierer alle på tomta. Her ser dere familien Sodefjed:)

Leon var en viktig del av filmteamet.



I går var Oddvar, Ole Johan, Rune og gjengen på PAINTBALL. Stor konkurranse etterpå om hvem som hadde fått de verste merkene:)

I dag hadde Elin de minste på søndagsskolen. Det kom også noen fra "byen". Da vi danset til "Det er så godt å få synge", var både barn og voksne ivrig med:)




Fikk lyst til å ta med en ting til her når først jeg er så godt i gang:)

I natt hadde de party nede i Kwinda-slummen. Kl 06.00 ga de seg. Vi hører musikken ganske så godt inn i vårt hus. Tenk så irriterende for de som prøver å sove rett ved siden av festen, i et "hus" laget av bølgeblikk!!



Har lest ei bok der barn og unge fra Mathare-slummen har tatt bilder og skrevet sine egne historier. Mye av det de forteller er rett og slett heilt sprøtt!! Jeg klarer ikke en plass å leve meg inn i hvor tøft de har det....
Det står for eksempel at ei prostituert får ca 3 kroner per klient. 5 liter vann koster omtrent det samme.
Uten mulighet for jobb er det nesten så en skjønner at folk gjør alt for litt penger....

Her er et bilde fra slummen, jula 2005.
Barna synger og er glade. De vet ikke så mye om det tøffe livet som venter for mange av dem...

Håper dere alle hadde ei fin 17. mai-feiring der hjemme i Norge!

Her var det hæla i taket fra morgen til kveld:) Vi hadde en veldig fin dag, som startet med felles frokost for alle på tomta.

Leon med flagg og finstasen.



Oy, han har visst ikke lært flaggreglene enda:)



Under flaggheisinga kom de fram de to som feiret 17. mai for første gang.
Det var Salome og Leon.



Selvfølgelig stilte korpset opp her i Nairobi:) Her er trommisene...



...og i toget var hele korpset samla i "Strawberryen" til Kiplesund.



Etterpå var det masse leker med fine premier. Blant annet kasting på blikkbokser...



...og melkespann-kasting:)



Feiringa avsluttet hos Den Norske Ambassadøren.



Det er vel nesten enda mer spesielt å feire nasjonaldagen når man er langt vekke fra landet en bor i. Det var vel ikke alle som for eksempel hadde ei kake som dette:

Hei-hei folkens! Måtte bare innom og hilse på.

Jeg har ei tann som er på vei ut. Kan dere se den?:)



Salome er ei jente på ca 9 måneder som bor her i Kenya. Mammaen er fra Norge, og Pappaen herfra.
Salome var akkurat innom en tur på besøk. Vi koste oss sammen:)



Hun er jo eldre enn meg, så da hun tok meg i ansiktet ble jeg litt redd. Mamma sa jeg måtte bare bli vant med det før jeg kommer til Norge. Der har jeg visst allerede mange venner, og alle er eldre enn meg. Ja ja, det skal gå bra:)

Jeg har ikke fått helt balanse når jeg sitter oppe, så her tipper jeg framover.

Etter møte på søndag reiste Astrid og vi en tur til noe som kalles The fourteen falls. Det var ca 1,5 time å kjøre dit. Det hele startet med en kraftig suser fra Leon...

Etterpå ble det stekte komper:)



Etter litt kom The fourteen falls-entertainment-man forbi. Han sang både gospel, country and love-songs:)



Det er mye man kan gjøre for å tjene penger. Han levde seg virkelig inn i jobben sin:)



Her er vi foran de 14 fossefallene. Med Astrid på tur blir det mye knipsing, så vi kjører på med noen bilder til:)



En liten båttur over på andre sida fikk vi også med oss.
Oddvar har visst fått seg en ny venn:)



Det var Leons første båttur. Vi fortalte han at båtturer kunne han bare bli vant med, for det blir det mange av framover!



Som sagt gjør de mye for å tjene litt ekstra penger. Her viser de fram noen hopp og stup.



Det begynte å regne litt og det var visst ikke bare vi som ville sitte på i båten tilbake...



Etter pappaen sin mening ble det kanskje litt vel fullt, men det gikk bra:)

Nå er vi godt i gang med grøtspisinga...

Det ser ikke ut til at Leon skjønner helt at grøten skal svelges...



I går var Leon og Elin sammen med miljøarbeideren på shoppetur.
Her er vi akkurat ferdig med å spise deilig italiensk is.



Leon har ikke begynt å rulle rundt enda, men med litt hjelp av lekestativet er det kanskje ikke så lenge til:)



Her turner han for å få tak i tåa!



I dag har familien vært på tur. Har blant annet kjøpt kasse til å pakke storbagasjen i, så nå går det fort mot sommeren og hjemreise...

Jepp, det var litt her fra Kenya igjen. Nå kommer det snart folk hit til lørdagskos:)

Her en dag kjørte vi John, hagearbeideren vår, hjem etter jobb. De er utrolig flinke til å ta imot gjester her!!

Vi fikk låne et rom i huset til han som han leier av. Det var nok bra, for tror ikke vi hadde fått plass på det lille rommet der han bor!

Vi hadde spist middag før vi kom, men det skulle vi ikke gjort. Tre damer hadde styrt på og laget masse god mat til oss. På dette bildet er også tanta til John og barnet hennes.




Vi liker best å ta bilder av Leon når han er i godt humør:)



Nå er det gøy å ligge på magen og se seg rundt.



Han våkner litt om nettene. Kanskje er det tanna som er på vei ut eller at det er på tide med litt ordentlig mat. Nå skal vi i alle fall til å prøve med grøt her. Det kan jo bli morsomt! Neste bilde på bloggen blir kanskje et grineste ansikt fullt av grøt. Vi får se:)

Nå er vi kommet hjem fra to fine uker i Arusha.
Like ved misjonsstajonen der vi bodde lages det grus. De hogger ut stein, og damene sitter med hver sin hammer og lager grus, - for hånd! Ganske sprøtt! De tjener vel knapt til mat hver dag. Vi følte vi var flere hundre år tilbake i tid.

Det gjorde også inntrykk å se alle gatebarna i byen. De var sultne, og mange sniffet lim.

På vei inn mot Nairobi by ser man også mange som nok ikke har det så lett. I bilkøene er det en gjeng med folk, både små og store, som selger alt i fra nøtter til hundevalper. De gjør det de kan for å overleve, uten og måtte stjele. Her er en som selger en plastikk-kanin.



Vi har sagt det før, men ved å bo her i Afrika ser vi virkelig at verden er skikkelig urettferdig! Litt vanskelig å vite hva en kan gjøre med det, men det er nok bra hvis vi kan tenke at:
"Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen!"


Her kommer noen bilder av Leon.

Han var utslitt etter mange dager på reise, så det var godt å komme hjem og sove ut:)



Pluto og Leon er veldig gode venner.



Vi koser oss masse med go`gutten vår!!